Meny

Utførelse

GRAVETILLATELSE

Gravetillatelse skal foreligge før gravearbeidet igangsettes. Før gravetillatelse gis skal det foreligge godkjente planer for arbeidet. Tillatelse til tilknytning skal være gitt, også i de tilfeller der det tilknyttes private anlegg. Trasevalg skal være godkjent av grunneiere. For øvrig gjelder retningslinjer angitt på søknadsskjema for gravemelding. Tiltak som søknadspliktige etter plan- og bygningsloven skal være gitt tillatelse før arbeid kan starte.

GRUNNEIERERKLÆRING

Når ledningsanlegg skal legges over annen manns grunn, må utbygger innhente tillatelse fra grunneieren. Det må underskrives erklæring som gir ledningseier rett til fremtidig adkomst til å legge nye ledninger, samt rett til nødvendig drift og vedlikehold av nevnte ledninger. Denne rett skal gis uten vederlag, men mot erstatning ved eventuell skade på hus, gjerde eller beplantning.  Erklæringen skal være tinglyst før anleggene overtas til kommunalt drift- og vedlikeholdsansvar.

INNMÅLING

Innmåling skal skje i henhold til Bodø kommunes til enhver tid gjeldende Retningslinjer for innmåling av tekniske anlegg i Bodø kommune. Innmålingene skal oversendes Byteknikk umiddelbart etter at anlegget er utført. Hele ledningsanlegget skal kartlegges, også det private.

All infrastruktur skal måles inn og meldes til Byteknikk/Byggesak/Geodata.

Sjøledninger skal måles inn og meldes til kystverket/sjøkartverket samt Byteknikk av utførende entreprenør. Slik innmelding skal skje umiddelbart etter legging av ledning.

KABLER

Statens vegvesens håndbok N100 – Veg- og gateutforming legges til grunn for legging av kabler og kabelrør. Ved prosjektering skal kabeletatene kontaktes for opplysninger om eksisterende og planlagte kabler.

Følgende fargekoder brukes på kabelrør:

Signalkabel    
Ø75
Grønn
TV-kabel
Ø75
Grønn
Telekabel
Ø110
Gul
El-kabel
Ø110
Rød
Fiberkabler
Ø3x40
Rød

 

 

 

 

Alle kabler skal legges minst to meter til side for nærmeste vann- eller avløpsledning og fortrinnsvis på motsatt side i eventuell veg. Ved dype vann- og avløpsledninger må avstanden økes. Kabler/kabelrør i offentlig veg skal måles inn og registreres i kartdatabase av kabeleier samt merkes med eierskap ved hjelp av merkebånd eller preging av kabelrør.

Krav til antall kabelrør

Ved legging av kabelrør i offentlig veg med nye kabelgrøfter, utbyggingsområder eller saneringsprosjekter skal det legges minimum fire rør. Det skal alltid være minst to ledige kabelrør i traseen. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å legge flere enn fire rør for å oppnå kravet om to ledige kabelrør. Tomme rør foruten 3x40 mm sub-rør, skal være med ferdig innlagt trekktråd.

I utbyggingsprosjekter som kommunen skal overta til drift og vedlikehold, skal det legges minimum:

  1. En stk. 3x40 mm rør med rød farge.
  2. En stk. 110 mm rør med grønn farge.
  3. En stk. 110 mm rør med rød farge.

Signalkabel

Det avklares med Byteknikk om det skal legges signalkabel i grøfta. Signalkabel legges i grønne trekkrør med diameter 110 mm som bøyes i lang-bend opp til trekkekummer med maksimal avstand 350 meter.

Godkjente prefabrikkerte trekkekummer med rørgjennomføringer skal benyttes. Signalkabelen/trekkerøret skal ligge på fundamentet, eventuelt ved topp øverste ledning. Kabelen skal føres inn i kum med jevne mellomrom og den skal avsluttes i kum. Der det ikke benyttes trekke-kum, kan signalkabel føres inn i vannkum (det vises til normtegning nr. 7.1).

Signalkabler/trekkrør skal måles inn i henhold til Retningslinjer for innmåling av tekniske anlegg i Bodø kommune.

Lyttekabel

Ved legging av trykkledninger skal det legges lyttekabel bestående av koppertråd /wire minimum 16 mm2 (det vises til normtegning nr. 7.1).

Lyttekabelen legges øverst i omfyllingsmassene. Det graves en liten renne for kabelen, og omfyllingsmassene graves forsiktig over. Kabelen føres inn i vannkummene og festes til kumveggen like under lokket.

Lyttekabel må også legges i forbindelse med kabler/kabelrør der det ikke legges metalliske kabler.

Inntakskabler i bygninger

Innføring gjennom yttervegg skal utføres vanntett ved hjelp av tettehylse, tetteplugger og/eller andre tettemidler.

Fjernvarmerør

Det skal være minimum fire meters avstand til offentlige vann- og avløpsledninger.

GRØFTE- OG LEDNINGSUTFØRELSE

Viser til NS 3420 vedrørende beskrivelsestekster for arbeider.

Alle gravearbeider må utføres i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende teknisk krav kapittel 21, utgitt av direktoratet for arbeidstilsynet.

Når det gjelder grøfteutførelse for fleksible og stive rør vises det til VA/miljø- blad nr. 5-UT og nr. 6-UT. Ved legging av undervannsledninger vises det til VA/miljø- blad nr. 44-UT.

Grøftesnitt

Innbyrdes plassering av vann- og avløpsledninger i grøft vises i VA/miljø-blad.

Det skal benyttes fiberduk tilpasset grunnforholdene i alle grøfter med rør-ledninger, unntatt fjellgrøfter.

Ledninger

Det må kontrolleres at rørsystemer oppfyller krav til dimensjon, trykklasse, materiale, etc. i henhold til gjeldende planer. Kontroller at forankringen er tilstrekkelig ved retnings-endringen på vann- og avløpsledninger. Ledninger skal forankres dersom de blir utsatt for krefter som kan forskyve rørledningen i side, høyde eller lengderetning. Rør- og utstyrsfabrikantenes legge- og monteringsanvisninger skal følges. Eventuelle avvik mellom normen og fabrikantens anvisning skal i hvert enkelt tilfelle avklares med Byteknikk.

I forhold til sikring av vannlednings-anlegg mot tilbakeslag gjelder NS-EN 1717. Det skal tilstrebes ringledningssystem med vannforsyning fra to sider. Som hovedregel skal vannledninger legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt mellom knekkpunkt. Etter spesiell/nærmere avtale med Byteknikk, kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Viser til nøyaktighetskrav til innmåling av trasepunkter. Av-vinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som maksimal av-vinkling.

Vann- og avløpsledninger skal legges frostfritt, og omfyllingsmaterialene skal ikke være telefarlige. Overdekning over vannledning skal være minimum 1,80 meter i veg, minimum 1,60 meter utenom veg og minimum 1,80 meter i fjell. Med hensyn til adkomst for drift og vedlikehold skal maksimal overdekning være tre meter. Dette gjelder for Bodø by. I områder der frosttallet tilsier større overdekning, må dette tas hensyn til. Frostberegning skal dokumenteres i hvert enkelt tilfelle.

Frostsikringslag over vann- og avløpsledninger må være grus, sand eller jord.

Vinkelendringer utenfor avløpskummer:

  • Maks. 15º for hvert enkelt bend ved Ø < 300 mm (Lang-bend anbefales ved små dimensjoner) og maks. 45º ved Ø > 300 mm.

Nødvendig fall på vann- og avløpsledninger må vurderes og dokumenteres i hvert enkelt tilfelle.

Selv-rens skal dokumenteres gjennom egen beregning på avløpsledninger.

Rør som legges under grunnvannsstanden må sikres mot oppdrift både i anleggsfasen og på permanent basis. Ledninger som er brattere enn 1:3 må forankres og detalj-tegning utarbeides.

Masser til fundament, omfylling og gjenfylling

Fundament og om-fylling:

  • Fleksible rør (PVC og PE) og støpejerns-rør:
  • Knuste masser med standard sortering mellom 4 og 16 mm, for eksempel 4-16 mm eller 8-16 mm. Det vises til grøfte-utførelse for fleksible og stive rør, VA/miljø- blad nr. 5-UT og nr. 6-UT.
  • For betongrør avhenger kornstørrelsen av dimensjonen på betongrøret. Det vises til VA miljø-blad nr. 6 UT. Betongrør med diameter fra 500 mm bør i alle tilfeller være armert for økt sikkerhet under legging i anleggsperioden. Omfylling over topp rør med minimum 300 mm pukk.
  • For omfylling og komprimering rundt kummer gjelder samme prosedyre som for rør.

Gjen-fylling:

  • Til gjenfylling over ledningssonen under veger og plasser brukes friksjonsmasser. Utenfor veger og plasser brukes vanligvis stedlige, men rene masser (skal ikke inneholde røtter, kvister, bygge-avfall, teleklumper, etc.). Steinstørrelsen skal ikke være større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret til steinen. Maksimal steinstørrelse er 30 cm.

TILKOBLING AV STIKKLEDNINGER

Det presiseres at private stikkledninger er eiers ansvar til og med tilknytning på hovedledningen.

Private vann- og avløpsledninger skal ikke tilknyttes i kommunale kummer.

Tilkobling av stikkledninger til hoved-vannledning

Det vises til Reglement for sanitæranlegg og stikkledninger pkt. 1.10 - Teknisk del og VA/miljø- blad nr. 7-UTV.

På PE- hovedledninger benyttes anboring med elektrosveis todelt anborings-klammer eller elektrosveis anboringssadel (fastspenningsverktøy). Sveiserne skal ha gyldig sertifikat utstedt av NEMKO eller tilsvarende. Det kreves samme sertifikat for sveising av elektromuffe som for speil-sveising av rør. Kravet gjelder også for tilkopling av private ledninger til kommunal ledning.

For PVC brukes anboringsklave av epoxy-belagt støpejern for plast.

På støpejern og stålrør brukes anboringsklave med syrefast bøyle og overdel av av-sinket messing. For dimensjoner under 50 mm benyttes T-rør.

Ved anboring på 100 mm hovedvannledning og oppover benyttes 1” x 5/4” klave for stikkledning opp til 40 mm. På større stikkledninger brukes 5/4” x 1 ½” av-stikk. Stive kobberledninger skal ha to albuer i anboringen for å oppta setningsdifferenser.

Store vannledninger til enkeltbygg og sprinkleranlegg avgreines med T-rør (ikke i kum) fra hovedledningen. Nedgravd sluse med spindelforlenger monteres så nær hovedledningen som praktisk mulig, men utenfor gate. Mini-kum med lokk monteres over spindelforlengeren. Slusene må monteres til siden for eventuelle underliggende avløpsledninger.

Tilkobling av stikkledninger til hoved-avløpsledning

Det vises til Reglement for sanitæranlegg og stikkledninger pkt. 4.7 – Teknisk del og VA/miljø- blad nr. 33-UTA.

Stikkledningene tilkobles hovedledning med grenrør Polva sadelstykke eller lignende, eller ved kjerneboring avhengig av hovedledningens størrelse på følgende måte:

  • Plastrør:
  • På 160 mm til og med 300 mm hovedledning innsettes 45º skrå grenrør.
  • Betongrør:
  • På 400 mm og større dimensjoner benyttes kjerneboring og AR pakning.
  • På hovedledning med diameter mellom 400 og 600 mm skal stikkledningen føres inn i øvre halvdel av ledningen. På hovedledning med diameter fra og med 600 mm skal stikkledningene føres inn i øvre tredjedel av ledningen.
  • På hovedledning med diameter fra og med 400 mm kan innføringsvinkelen være 90º.

VANN TIL BRANNSLUKKING

Behov for brann-vann skal vurderes i det enkelte tilfellet. Vann til brannslukking skal som hovedregel dekkes ved bruk av hydranter. I sentrumsområder kan det etter særskilt søknad til Byteknikk, monteres brannkum. Det er en forutsetning at kummene monteres i vegarealet der snøbrøyting har høy prioritet.

Ved bruk av hydrant:

  • Det skal benyttes knekk-hydrant.
  • Det skal være egen kran for hvert utløp fra hydrant i tillegg til hoved-kranen.

Byteknikk vurderer løsninger uten bruk av hydranter i fremtiden.

Byteknikk kan gi opplysninger om kapasitet på ledningsnettet i gitte områder.

Det vises til Bodø kommunes normtegninger nr. 7.3, 7.4 og 7.5 for hhv. brannkum, brannventiler og brannhydranter. Det vises til VA/Miljø-blad nr. 47 Brannventiler. Krav til materialer og utførelse.

Preaksepterte ytelser – vannforsyning

Plan- og bygningsloven § 27-1 krever at byggverk ikke må føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er forsvarlig adgang til slokkevann. Det vises også til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn.

Det regnes ikke med samtidig uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannvesen.

I områder hvor brannvesenet ikke kan medbringe tilstrekkelig vann til slokking, må det være trykkvann eller åpen vannkilde. Tilstrekkelig mengde slokkevann må være lett tilgjengelig uavhengig av årstiden.

Følgende ytelser må minst være oppfylt for vannforsyning utendørs:

  • Brannkum/hydrant må plasseres innenfor 25–50 meter fra inngangen til hovedangrepsvei.
  • Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes.
  • Slokkevanns-kapasiteten må være:
  • Minst 20 l/s i småhusbebyggelse.
  • Minst 50 l/s fordelt på minst to uttak, i annen bebyggelse.
  • Åpne vannkilder må ha kapasitet for en times tapping.

Det vises til VA/Miljø-blad nr. 82 Vatn til brannsløkking.

Spesielle bestemmelser for større bygg, industri og tett bebyggelse

Tett bebyggelse er i dette tilfellet å forstå som bebyggelse med avstand mindre enn åtte meter.

Bodø kommune påtar seg ikke kostnader for tilfredstillelse av krav til slokkevann i Plan- og bygningsloven samt Brann- og eksplosjonsvernloven. Kommunen skal kun tilse at gitte krav er oppfylt.

Ved utilstrekkelig kommunal vannforsyning til sprinkelanlegg og slokkevann, vil kommunen pålegge tiltakshaver særskilte tiltak for å tilfredsstille kravene. Det er tiltakshavers ansvar at pålagte krav etterkommes og bekostes. Tiltak for å oppfylle kravene kan for eksempel være å montere ekstra vanntank, som sikrer vanntilførsel i en eventuell krisesituasjon.

Tiltak etter særskilte krav for større bygg og industri overtas ikke til kommunal drift og vedlikehold.

Bruk av brannvannuttak

Byteknikk er eier og ansvarlig for drift og vedlikehold av det offentlige vann- og avløpsnett i Bodø kommune. Brannhydrantene og brannkummer er en del av distribusjonssystemet for vannforsyning.

Det er kun autorisert personell fra Salten Brann IKS og Byteknikk som har adgang til å betjene brannhydrantene og brannkummene. Uttak av vann fra brannhydranter og brannkummer skal følge sentralt og lokalt regelverk.

Det vises til Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, Plan- og bygningsloven, Forurensningsloven, Forurensningsforskriften, Drikkevannsforskriften, Kommunal vann- og avløpsforskrift og Sanitærreglementet i Bodø kommune.

Vann til idrettsanlegg

Ved uttak av vann til arrangementer og lignede, skal dette avklares med Byteknikk. Maksimal dimensjon settes til Ø50 mm. Alle vannuttak skal føres via vannmåler.

OVERLØP

Regnvanns-overløp er en viktig del av avløpssystemet der nettet, eller deler av nettet er utført som fellessystem. Over-løpets oppgave er å hindre overbelastning nedstrøms ledningsnettet under nedbør og snøsmelting. Valg og utforming av overløpet kan gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 74. PTA.

I utgangspunktet tillates ikke andre overløp enn nød-overløp.

Overvåking av overløp

Fjernovervåking:

Overvåking vil normalt skje fra et renseanleggs kontrollrom og/eller kommunal driftssentral. Følgende parametere er aktuelle å overvåke:

  • Overløpet drifter/drifter ikke.
  • Driftstid.
  • Antall driftsganger.
  • Avlastet vannmengde.

Måling av avlastet vannmengde vil kreve at overløpsvannet passerer gjennom en måle-renne eller lignende, som installeres i tilknytning til overløpet.

Overvåkingsutstyr:

Utstyr for måling av driftstid, overløpsmengde, etc. monteres etter anvisninger fra utstyrsleverandør/konsulent.

Det kan for eksempel brukes Ledningsevnemåler sammen med ultralyd, slik at det registreres et digitalt signal ved overløp, og et analogsignal 4-20mA for mengde i overløp. Dette må knyttes til en stasjon/anlegg i nærheten som er tilknyttet overvåkningsanlegget i Bodø kommune. Er det ikke mulighet for dette, må det etableres et eget registreringssystem som kommuniserer trådløst med kommunens SD-Anlegg.  Intelligente kumlokk for overvåking av overløp vil bli vurdert.

Myndighetenes krav:

Forurensningsmyndigheten setter nå krav til registrering av avlastet vannmengde fra driftsoverløp. Registrering kan utføres ved at avlastede vannmengder måles, eller beregnes med grunnlag i målt driftstid og kjent nedbørsvarighetskurve.

For andre overløp (avlastnings- og nødoverløp) må det vurderes i hvert enkelt tilfelle hvilke krav som skal stilles til overvåking/registrering, avhengig av driftstid, avlastede forurensningsmengder og resipient/brukerinteresser.

ANLEGGSAVLØP

Avløpsvann fra feltutbygging, byggegroper, større bygg, etc., skal passere en sedimenteringstank før det ledes bort til offentlig ledning. Tanken skal være dimensjonert slik at alt sedimenterbart stoff blir utskilt i tanken.

PUMPESTASJONER FOR AVLØP OG VANN

Denne normalen gjelder primært for standard utforming av prefabrikkerte pumpestasjoner. De oppgitte standardløsningene skal også følges for plassbygde stasjoner hvor dette er hensiktsmessig. Stasjonen skal uansett designes særskilt og best formålstjenlig. Utforming med materialvalg og farge skal vurderes og tilpasses bygde omgivelser slik at dette gir gode visuelle kvaliteter også med hensyn til arkitektonisk uttrykk.  

For å sikre vannledningsnettet mot tilbakeslag av forurenset avløpsvann, er det bestemt å innføre tilbakeslagssikring i henhold til NS-EN 1717 på alle avløpspumpestasjoner og renseanlegg.

Plassering og adkomst

Det skal legges stor vekt på at pumpestasjonen plasseres mest mulig diskret i terrenget, og lengst mulig bort fra bebyggelse. Stasjonen skal gis en arkitektonisk utforming i stil med annen bebyggelse i området. Pumpestasjonen skal ha god adkomst for montering og vedlikehold av installasjoner. Asfaltert adkomstveg med snuplass dimensjonert for lastebil legges helt frem til stasjonen.

Overbygg

Alle pumpestasjoner skal som hovedregel ha overbygg. Unntaket kan være små stasjoner tilknyttet få brukere, eller steder der det trafikkmessig er vanskelig å bygge. Eventuelle søknader om unntak må godkjennes av Byteknikk. I urbane strøk skal arkitektonisk utforming og tilpasning til bygde omgivelser utføres i tiltaksklasse 3 for å sikre utforming, tilpasning, visuelle kvaliteter med materialvalg og fargesetting, samt håndverksmessig høy kvalitet, jf plan- og bygningsloven §§ 29-1 og 29-2.

I utgangspunktet gjelder følgende krav til overbygg (dersom ikke annet følger av de arkitektoniske anbefalinger og/eller godkjennes særskilt av Bodø kommune):

  • Normalt skal alle typer pumpestasjoner ha overbygg med minimumsmål 2,5 x 2,5 meter målt utvendig. Der overbygg ikke benyttes bør det vurderes levegg eller lignende, for å beskytte skapet mot vær og vind samt at skapet ikke plasseres uhensiktsmessig i forhold til snø og overvann.
  • Når det benyttes tørroppstilte pumper i stasjonen må det tas spesielt hensyn til plassbehovet i og med at pumpene monteres på hoveddekket. Gulvet må også armeres tilstrekkelig for å tåle påkjenningen fra pumpene. Ved behov for vindkjele må overbygget utvides tilsvarende. Hele overbygget skal være fundamentert til frostfri dybde. Det skal rand-isoleres rundt hele stasjonen for å sikre god nok isolasjon. Større pumpestasjoner skal fortrinnsvis ha overbygg i murverk eller betong. Små stasjoner skal ha overbygg i bindingsverk som isoleres med mineralull i tak og vegger.
  • Utvendig kles stasjonen med vedlikeholdsfrie kledninger. Farge avtales med Byteknikk. Stasjonen isoleres med isolasjon klasse A, 10 cm i vegg og 20 cm i tak.  Taket skal ha takvinkel på 22–30 grader og skal kles med Decra takplater eller tilsvarende, om ikke annet er avtalt. Takrenne og nedløpsrør skal monteres. Tak-nedløp føres til avløp, eller med utkast på bakken hvis det er tilrådelig. Små stasjoner kan bygges uten vinduer, mens større stasjoner bør bygges med vinduer. Gulvet males med 2 strøk epoxy. Alternativt kan toppdekket være GUP. Innvendige vegger kles med lyse og glatte våtromsplater. Tak kles med vannfaste himlingsplater.
  • Alle veggforbindelser skal være tette slik at spylevann ikke trenger gjennom. Åpninger skal sikres med tette luker som hengsles og plasseres slik at de ikke er i veien for dører, nedstigning etc. Luker over pumper og inspeksjonsluker må være i aluminium, glassfiber el. lignende.
  • Det skal være sikkerhetsgitter i minimum galvanisert utførelse, under lukene.
  • Alle pumpestasjoner skal ha gulv som er selvdrenerende, sklisikkert og tett rundt rør og kabelføringer.
  • Dør skal være minimum 1000 x 2100 mm, utført i aluminium og ha slagretning utover. Det må også monteres tetningslist rundt døren for å forhindre unødig trekk. Døren skal være ferdig-malt med lås. Låssystemet skal være Trioving låse-kasse med låsesylinder som skal tilpasses kommunens system. Dette avklares nærmere med Byteknikk.

Oppføring av pumpestasjoner er søknadspliktig tiltak i henhold til plan- og bygningsloven kapittel 20.

Forankring og oppdrift

Alle typer pumpestasjoner skal fundamenteres solid og frostfritt samt forankres forsvarlig med betongplate eller tilsvarende under stasjonen for å forhindre oppdrift. Det skal som et minimum være nøytral oppdrift ved tom stasjon (uten vann i sump og pumper montert).

Der det er høy grunnvannstand må det dokumenteres at pumpesumpen motstår utvendig trykk.

Stålkonstruksjoner og forankringsfester skal leveres i syrefast stål i henhold til SIS 2343.

Pumpesump for avløp

Pumpestasjoner med lik eller større avstand enn 4 meter fra toppdekket til bunn pumpesump, skal ha gangbane eller mellom-dekke (gjelder ikke prefabrikkerte stasjoner med tørroppstilte pumper). Gangbane eller mellom-dekke med full ståhøyde skal monteres i pumpesumpen, for å lette inspeksjon og rengjøring. Dette skal være sklisikkert, selvdrenerende og lett å holde rent. Mellomdekket skal ha minimum diameter på 1,6 meter. Fri høyde over mellomdekket bør være minimum 2,2 meter. I stasjoner lavere enn fire meter der mellom-dekke monteres, er det viktig at en har god arbeidshøyde under mellom-dekket. Minimum 1,8 meter anbefales. Dette går da på bekostning av høyden over mellomdekket. Luken ned til pumpesumpen må plasseres rett innenfor døra slik at adkomst/tilgang til sumpen blir enklest mulig.

Pumpesumpen skal ventileres med ventilasjonsrør Ø100 mm fra sumpen til ut over tak. I overbygget skal det etableres overtrykk med trinnløs styrt inn-blåsningsvifte.

Prefabrikkerte pumpesumper skal ha minimum diameter på 1600 mm og være utført av glassfiberarmert polyester (GUP). Alle snittflater i GUP skal forsegles og overflaten skal produseres i henhold til NS 1545. De øverste 1,5 meter av sumpen isoleres med PUR- isolasjon av overgangs-kon over-laminert med GUP.

Plass-støpte pumpesumper skal designes særskilt, best formålstjenlig og utformes slik at slamavleiring unngås. Sumpen skal ha en helningsvinkel på minst 60 grader mot pumpene og avsluttes så nær pumpene som mulig. Alle tilkoblinger til pumpestasjonen som tilførselsledninger, vannforsyning etc., må være forsvarlig faststøpt i pumpekummen. Koblingene må kunne motstå mindre setninger. Innløpet arrangeres slik at vannmengden blir jevnt fordelt på pumpene og samtidig unngår å slå rett inn i pumpenes innsug. Pumpesumpen må dimensjoneres for å kunne motstå ensidig vann og jordtrykk. Sumpen i plass-støpte stasjoner skal behandles med et epoxy-system som gir konstruksjonen en tett og varig overflate. Pumpestasjonen skal være utstyrt med automatisk og manuell spyling som om-røreanordning i pumpesumpen, inkludert automatisk spyling av sumpveggen. Varmt vann må benyttes for å spyle fett av følere/ trykkfølere i sumpen. Stasjonen nedpumpes til slurpenivå to ganger per døgn for å fjerne flytestoffer og fett.

Alle pumpestasjoner unntatt prefabrikkerte stasjoner med tørroppstilte pumper, skal ha fastmontert stige i pumpesump. Stigen skal avsluttes maksimalt 70 cm over bunnen i sumpen. I prefabrikkerte stasjoner med nedsenkbare pumper skal det være svingbar aluminiums-stige med opptrekkbar håndbøyle til ca. en meter over gulv for entring av stige. For plassbygde stasjoner skal det være trapp/stige med rekkverk dersom dette er mest hensiktsmessig. Alle typer nedstigning i pumpesump skal tilfredsstille vernereglene etter Arbeidstilsynets bestemmelser.

Pumper/motorer

Generelt kreves det at pumpene er driftssikre, tilpasset sin bestemte driftssituasjon, har stor slitestyrke og høy virkningsgrad. Pumpemotorene skal tilfredsstille kravene til IEC 60034-30. IE2. For avløp må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om det skal benyttes nedsenkbare eller tørroppstilte pumper i samråd med Byteknikk.

For større pumpestasjoner:

  • Tørroppstilte pumper skal primært velges der dette er teknisk- og driftsmessig hensiktsmessig. Tørroppstilte pumper skal som hovedregel monteres der sugehøyden er mindre enn fem meter. Det skal etableres automatisk evakuerings-system for tørroppstilte pumper.
  • Ved bruk av tørroppstilte pumper skal lufterør fra evakueringsstreng legges ut i fri luft og ikke inne i stasjon. Dette på grunn av fare for blant annet H2S gasser. Faren er størst etter at det har vært stillstand ved pumping over tid.

Ved bruk av tørroppstilte pumper skal et av følgende system benyttes:

  • Pumper plassert i eget rom under pumpesumpens vannspeil med kule tilbakeslagsventil montert så nær pumpen som mulig.
  • Pumper plassert på overdekket med kule tilbakeslagsventil montert på sugesiden like under dekket eller over mellomdekket dersom dette finnes.

Mindre pumpestasjoner:

  • Velges nedsenkbare pumper, bør det benyttes syrefaste geider-rør for å forhindre at pumpefundamentene ruster.
  • Pumpetype/elektromotorer skal godkjennes av Bodø kommune, og god driftsstabilitet/virkningsgrad skal dokumenteres (datablad oversendes Byteknikk før bestilling utføres).
  • I pumpestasjoner skal det benyttes minimum to pumper. Hver pumpe skal ha kapasitet til å pumpe dimensjonerende vannmengde. Det skal benyttes pumper med lik størrelse. Pumpene skal alternere etter hver start. Den pumpen som ikke er i bruk skal komme inn, når den som er i drift ikke klarer å pumpe ned den til-sigende vannmengde.
  • Det lokale elverk må i oppstart av detaljplanfasen kontaktes vedrørende strømforsyning til stasjonen og eventuelt krav om mykstart. Pumpene skal som hovedregel turtalls-reguleres ved hjelp av frekvensstyring. For mindre pumper skal det benyttes mykstart, der dette blir påkrevd.
  • Pumpekablene skal utstyres med godkjente stikkontakter (opp til 5,5 kW), slik at pumpene kan fjernes uten bruk av elektriker. Dette gjelder ikke der det benyttes frekvensomformer.
  • Trykkstøts-beregninger skal alltid utføres for vann- og avløpsstasjoner. Før stasjonen overleveres kommunen skal den kapasitets-testes. Dette gjøres etter montering og utføres med avløpsvann. Det kreves uansett som et minimum at pumpene/pumpesumpen er selvrensende. Kapasitet som gir selv-rens i pumpeledning: 0,8 – 1,2 m/s.

Røropplegg og ventiler

På prefabrikkerte pumpestasjoner skal innløpet føres inn i pumpesumpen tangentielt med radien av sumpen, slik at innløpet skaper en roterende bevegelse med urviseren

i avløpsvannet. Innløpet tas inn høyt i pumpestasjonen og dykkes ned i sumpen innvendig. Nederst på innløpet monteres et bend som justeres slik at roterende bevegelse på innløpsvannet i sumpen oppnås.

Pumpeledningen må anordnes slik at renseplugg kan settes inn. Ventiler skal monteres på hver stamme samt på pumpeledningen. Myktettende sluseventiler skal benyttes. Skyvespjeldventil skal monteres i innløpet og utstyres med spindelforlenger eller tilsvarende opp til overdekket, noe som muliggjør stenging og åpning av innløpet herfra. Samlerør og trykkrør inne i stasjonen skal være av syrefast stål SIS 2343, med minimum veggtykkelse 3,0 mm. Pumpeledning skal ha minimum trykklasse PN10.

Alle armaturer skal normalt plasseres over toppdekket. Dette såfremt det ikke er mest hensiktsmessig å plassere utstyret på mellomdekket. Mellomdekket må i så tilfelle ligge høyere enn overløpet til sumpen.

Innvendig røropplegg over toppdekket skal være av typen syrefast 316 L eller tilsvarende. Vannledning i overbygg skal frostsikres.

Lys, ventilasjon og varme

Det skal være overtrykk i stasjonen, slik at gasser fra sump ikke stiger opp i stasjonen og forringer utstyr som er montert der. Pumpestasjonen skal utstyres med trinnløs styrt overtrykksvifte samt allpolig bryter som monteres i skapdør. Bryteren må merkes på en slik måte at den ikke kan forveksles med andre brytere i stasjonen. Overtrykksviften skal ha tilstrekkelig kapasitet til å oppnå en tilfredsstillende luftkvalitet i løpet av kort tid.

I stasjoner med plass-støpt sump, skal det monteres luktfjerningsanlegg. Ved behov skal slike anlegg også installeres i mindre stasjoner. For øvrig skal luktfjerningsanlegg alltid benyttes når det er kortere avstand enn 50 meter til bebyggelse og lignende.

Bygget skal ha vandalsikkert utelys med eks PL-lampe og fotocelle. Det skal også monteres vandalsikkert rødt alarmlys (rød lampe) på yttervegg. Dette skal gi et fast rødt lys hvis vannivået i stasjonen kommer over et alarmnivå. Det skal benyttes 25 W pære i alarmlyset. Styringen for alarmlyset skal forigles over pumpestyringen, slik at det ikke er lys når pumpene går ved overløp. Det skal kun være lys når pumpene står på grunn av feil.

I taket monteres lysstoffrør i sprutsikker utførelse og i tilstrekkelig antall slik at godt arbeidslys oppnås. Belysning i stasjonen skal kunne skrus av og på med felles bryter som plasseres ved hoveddør. Bryter skal ha allpolig brudd og sprutsikker utførelse ved alle typer stasjonen.

Det skal være montert et lyspunkt i pumpesumpen (under toppdekket). Armaturen skal være i tett utførelse og plasseres direkte under dekket. Armaturen skal være av typen som ikke har større varmeoverflate enn at det er berøringssikkert med håndflaten (ev LED/2D). Lyset skal tilkobles felles lysbryter, ved inngangsdør eller skapfront.

For oppvarming skal det monteres termostatstyrt og sprutsikker varmeovn med tilstrekkelig effekt (det vises til avsnitt for Øvrig utstyr i overbygg i dette kapittel).

Alle kurser skal forsynes via egen jordfeilautomat. Det er ikke tillatt å ha flere sikringer over felles jordfeilbryter. Jordfeilautomater for pumper der det brukes frekvensomformere, må dimensjoneres etter lekkasjestrømmer fra omformer.

Automatikk og overvåking

Automatikktavlen skal være et skap av platekapslet stål i tett utførelse IP65 og montert på vegg. Den skal ha hengslet dør i front hvor betjeningsbrytere og signallamper monteres. Hvis det ikke er overbygg skal skapet være av kvalitet IP67.

De pumpestasjonene som leveres uten PLS, skal forberedes for etablering av og tilknytning til driftssentralen. Det skal kun leveres PLS er som kan tilknyttes eksisterende driftssentral. I tillegg til plass for PLS skal tavlen ha minimum 20 % ledig kapasitet, for plass til eventuelle tilleggsfunksjoner.

Alle ledningsforbindelser internt i tavlen skal føres i samlekanaler. Utstyret i front skal være i tett utførelse og merkes med resopalskilter, utført i sort tekst på hvit bunn. Funksjonslister og signallister (IO- lister) skal forelegges byggherren for godkjenning før kontrakt inngås.

Det skal utføres kortslutningsberegninger i Febdok og filen skal oversendes byggherre for godkjenning. Dette gjelder ikke små prefabrikkerte stasjoner.

El- anlegget skal bygges etter gjeldende normer og forskrifter for slike anlegg. En stasjon regnes som et våtrom. Det må tas hensyn til at en vannlekkasje kan vedvare i flere dager og utstyr må monteres ut fra dette.

Det benyttes ofte et felles sikringsskap for automatikk og kurssikringer. Det mest praktiske er å bruke skap med to dører, der den ene delen inneholder automatikk og den andre delen inneholder sikringer, kontaktorer, vern, etc.

I overbygg skal det monteres jordet sprutsikker dobbel en-fases stikkontakt over en C16A kurs. Det skal i tillegg monteres enkel sprutsikker tre-fases stikkontakt over en C16A kurs. Stikkontaktene monteres ved automatikktavle eller hoveddør. Lysbrytere skal også være i sprutsikker utførelse og ha allpolig brudd.

Automatikkskapets front skal inneholde:

  • Drifts- og feilvarslingslamper for hver av pumpene og alarm ved høyt nivå.
  • Trykknapp for lampe-test.
  • Driftstimeteller for hver av pumpene og samtidig drift.
  • Tvangskjøringsbryter for hver av pumpene (man - 0 - auto).
  • Nødstoppbryter ved feil/alarm (gjelder større anlegg).
  • Amperemeter for hver pumpe.
  • Voltmeter med vender for tre-fasemåling.
  • Fjærbelastet fasevender for reversering av pumpene.
  • Låsbar dør med fastmontert nøkkel.
  • Pumpekontakter i skapbunn (det vises til avsnitt for Pumper/motorer i dette kapittel).
  • PLS med operatørdisplay skal monteres i skapfront.
  • Jordfeilvarsler.
  • Timeteller for overløp som viser akkumulert driftstid og antall ganger i drift, med mulighet for reset.

Automatikkskapet skal innvendig ha:

  • Hovedskillebryter (over-belastingsvern) og plass for E-verkets måler.
  • Automatsikringer/jordfeilautomater for alle nødvendige kurser. I tillegg skal det være med en tre-fase kurs sikring for eksterne lensepumper samt avsatt plass til to fremtidige kurser.
  • Motorvern for hver av pumpene.
  • Motorsikring for hver av pumpene.
  • Styrestrømsikringer til hver av pumpene.
  • Strømforsyning 24VDC for styrestrøm.
  • Koblingsskjema skal medfølge skapet.
  • Overspenningsvern og fin-vern.
  • Nivåstyring med trykkgiver som skal styre start, stopp og alarm.
  • Nivåvippe for høyt nivå og nød-kjøring.
  • Eventuelt annet som er nødvendig for å oppnå et komplett anlegg.

Stasjonen skal utrustes med følgende sensorer:

  • Nivå i pumpesump med analog trykkgiver.
  • Nivåvippe for høyt nivå og nivåvippe for nød-kjøring.
  • Over-løps registrering.
  • Høy temperaturføler for pumpemotorer.
  • Detektor for fukt i stator-hus.
  • Amperemeter for alle pumpene.
  • Voltmeter.
  • Driftstimeteller for hver av pumpene og samtidig drift.
  • Eventuelt andre sensorer som er nødvendig for å oppnå et komplett anlegg.

Kabler skal legges åpent og på bruer der det er nødvendig, men ikke på golvet. Kabelføringene skal forøvrig plasseres slik at de ikke hindrer fremkommeligheten inne i stasjonen. Alt av prosessutstyr som givere, vipper, målere etc., skal forsynes med 24VDC. Det skal kun føres 24VDC over PLS. På alle utganger fra PLS skal det benyttes mellomrele. Ved fare for fremmedspenninger og lignende, skal det monteres galvaniske skiller for innganger PLS. Dette gjelder spesielt analogsignal.

Nivåstyring

Trykkfølere skal benyttes til styring av nivået i pumpesumpen (4-20 mA). Disse plasseres i en strømningsfri sone i pumpesumpen og monteres i Ø 100 mm varerør. Sensor skal være minimum 12 bits.

Som nød-kjøring skal det monteres en vippestyring. Pumpene skal starte ved høyt nivå uavhengig av PLS. Pumpene skal stoppe når vippa igjen blir aktivert ved synkende nivå.

Avløp/overløp/omløpskum

Det må være dykket avløp og overløp fra pumpesumpen, slik at problemer med frysing unngås. Av samme årsak må det påses at avløp fra vask til pumpesump ikke har mot-fall. Helst bør avløpet legges i åpent rør ned i sumpen.

Pumpestasjonen skal være sikret med nød-overløp som kan tre i funksjon ved strømstans, pumpehavari, etc. I de tilfeller der vann fra resipienten eller overvannsledningen kan trenge inn i pumpestasjonen via nød-overløpet, monteres det høyvannsventil. Nød-overløpet må ha kapasitet til å betjene totalt tilført vannmengde til stasjonen. Eventuelt drifts-overløp etableres utenfor stasjonen.

Alle stasjoner skal ha tidsregistrering for nød-overløp og drifts-overløp som viser akkumulert driftstid og antall ganger i drift, med mulighet for reset. Stasjonen skal utstyres med mengde-måling/beregning, jamfør Fylkesmannens utslippstillatelser. Mengde-måling/beregning skal utføres slik at den gir en akkumulert mengde over året, med nøyaktighet på +/- 10 %.

Det skal monteres egen nivåalarm med digitalt signal for høyt nivå (nød-overløp).

Foran alle pumpestasjoner skal det monteres omløpskum med sluse og spindel.

Sand- og steinfang

Foran pumpestasjoner som er tilkoblet fellesledninger må det monteres tilstrekkelig dimensjonert sand- og steinfang. Det samme gjelder dersom det også i andre tilførselsledninger er fare for tilførsel av sand, pukk, etc. Stasjonens bypass-system må kunne benyttes ved arbeider på sand- og steinfang.

Øvrig utstyr i overbygg

Øvrig utstyr som skal monteres i overbygget:

  • Direkte gjennom-strøms vannvarmer for håndvask.
  • Håndvask i rustfritt stål med avløp til underdelen inkludert montert avløpsrør.
  • Såpedispenser.
  • Tørkepapirholder.
  • Søppel-boks.
  • En-toms spyleslange med høy ringstivhet og regulerbar strålespiss. Slangeoppheng skal festes på vegg.
  • Tre fjerdedels-toms spyleslange med høy ringstivhet og påmontert støvel-kost, tilkoblet håndvask med stoppekran. Slangeoppheng skal festes på vegg.
  • Skrivehylle med journal festet til vegg, samt hylle over til permer.
  • Spylesikker termostatstyrt ovn på minimum 1000 W.
  • Klesknagg.
  • Inspeksjonsluker i tak for travers.
  • Toalett monteres i større stasjoner når plassen tillater det.
  • Reservedeler som akseltettinger, pakkbokser etc.
  • Hylle eller skap for oppbevaring av reservedeler.

Overbygget skal etter behov utstyres med tilstrekkelig dimensjonert travers, taljer og løpekatter med nødvendige kjettinger. Løfteutstyret skal være skyvbar i alle retninger og avsluttes innenfor utgangsdøra. Løftesystemet skal sertifiseres på stedet.

Innhold i driftsinstruks

  1. Oversikt over de enkelte leverandører og installatører for anlegget med adresse og telefonnummer.
  2. Generell orientering om pumpestasjonen.
  3. Funksjonsbeskrivelse med internt og eksternt flytskjema, mengdemåleutstyr, pumper, rørsystem, VVS- og el-opplegg samt forslag til log.
  4. Detaljert beskrivelse av VVS- og el-installasjoner med samling av ajourførte tegninger.
  5. Drifts- og vedlikeholds-instruks for hele stasjonen med nødvendige brosjyrer, teknisk informasjon, etc. Avbildninger, etc., skal være originale og spesifikke for anlegget.
  6. Stykkliste for leverte og monterte komponenter.
  7. Sertifikat for løfteutstyr.

El-installasjon på trykkøkningsstasjoner

En trykkøkningsstasjon for leveranse av økt vanntrykk har som oppgave å øke vanntrykket til forbrukere, der turtallsregulerte pumper skal holde et stabilt vanntrykk. Reguleringen skal styres etter ønsket trykk på forsyningsvannledningen og det skal bare brukes analoge givere, slik at det er mulig å hente ut eksakt trykk til styring og overvåking. Det skal i tillegg benyttes pressostater som en sikkerhets-barriere for høyt trykk samt lavt baktrykk. Dette må registreres for at pumpene ikke skal tørr-kjøres og at ledningsnettet ikke skal få for høyt trykk. Baktrykket til pumpene må være stabilt slik at vannstreng ikke slites.

Oppsettet kan utformes på flere måter angående pumper og omformere:

  1. Det kan brukes et kompaktanlegg der pumpe, motor og omformer er montert sammen fra leverandør. Her blir også pumpene montert ferdig på en rigg samt ferdig koblet både med elektro og vann, med samlestokk både på trykk og sugeside. Anlegget skal ha tilførsel av strøm samt tilbakemelding til PLS på el siden. Vann inn tilkobles på ferdig samlestokk inntak og vann ut tilkobles samlestokk trykkside sammen med eventuell trykktank. Pumper må dimensjoneres etter ønsket/mulig trykk for leveranse.
  2. Det kan brukes frittstående pumper som tilknytes frekvensomformere/PLS eller styres direkte av trykkgiver. Dette brukes i hovedsak ved større anlegg og må tilknyttes eget styre-skap tilpasset anlegget.

Alle trykkøkningsanlegg skal styres elektronisk, det skal kunne hentes inn signaler for drift, feil, lavt baktrykk, høyt trykk, driftstrykk, tørrkjøring, etc.

Ved bygging av styre-skap for et delt anlegg skal det være plass for:

  • Egen sikring for hver pumpe.
  • Egen styrestrøms kurs.
  • Overbelastningsvern.
  • Jordfeilvarsler.
  • Overspenningsvern.
  • Plass til måler fra elverk.
  • Plass for PLS med strømforsyning og modem samt skjerm for overvåking av prosess i front av skap.

Skapet skal ha høy IP-grad slik at det ikke kommer inn vann ved en lekkasje i stasjon.

Ferdigbygd skap skal ha 30 % ledig plass ved ferdigstillelse.

Spesielt for trykkøkningsstasjoner

  • Ved oppsett av trykkøkningsstasjoner for vann, gjelder de samme kravene for sikrings-/styre-skap og pumpeutstyr som for avløpspumpestasjoner. I trykkøkningsstasjoner skal det brukes tett koblingsmateriell. Dette på grunn av eventuelle lekkasjer på rør etc., som kan bli stående over tid før lekkasjen avdekkes. Alle kabler skal føres inn i bunnen av komponentene/skapene.
  • I trykkøkningsstasjoner for vann, skal det være avtrekk slik at fuktutvikling unngås.

Overtakelse – dokumentasjon for ferdige anlegg

Leverandøren av pumpestasjonen er ansvarlig for montering og igangkjøring av stasjonen. Entreprenøren er ansvarlig for at øvrig arbeid blir utført innenfor tidsfristen. Pumpestasjonen overtas av Bodø kommune når hele anlegget er driftsklart.

Overtakelse forutsetter:

  • Adkomst og parkeringsplass skal være ferdig.
  • Full bygningsteknisk og installasjonsteknisk ferdigstillelse.
  • Gjennomført prøvekjøring med kapasitetskontroll.
  • Nød-overløp skal være testet og i orden.
  • FDV-dokumentasjon av bygg.
  • Overlevert dokumentasjon som driftsinstruks på norsk, ajourførte tegninger, pumpekurver, elektroskjemaer, etc. samt dokumentasjon for elektriske og maskinelle installasjoner. Det skal leveres tre eksemplarer fordelt på stasjon, drift og arkiv. I tillegg skal dokumentasjon overleveres elektronisk på CD/DVD eller minnepenn.

TETTHETSPRØVING/DESINFISERING

Alle ledningsanlegg som skal overtas av Bodø kommune skal være ferdig kvalitets-kontrollert før abonnentene tilknyttes.

Før et ledningsanlegg tilknyttes abonnentene skal følgende utføres:

Vannledninger:

  • Tetthetsprøving med vann i henhold til kravene i NS 3420 og utført etter reglene i NS-EN 805.

Det vises til VA/Miljø- blad nr. 25-UT.

  • Spyling med renseplugg (tre gjennomkjøringer med myk plugg etter spyling). Det vises til VA/miljø- blad nr. 4-DTV og NS-EN 805 kapittel 12.
  • Desinfisering og klorfjerning i henhold til VA-miljøblad nr. 39

Det vises til VA/Miljø- blad nr. 39-UTV.

  • Tetthetsprøving, desinfisering, klorfjerning og spyling med renseplugg skal utføres av Bodø kommune etter bestilling fra utbygger.  Skjema fås ved henvendelse til Byteknikk.

Trykkledninger for spillvann:

  • Tetthetsprøving med vann i henhold til kravene i NS 3420 og utført etter reglene i NS-EN 805. Trykkledninger skal avsluttes med flens i kummer.

Det vises til VA/Miljø- blad nr. 25-UT.

Selvfalls-ledning spillvann:

  • Tetthetsprøving med luft eller vann i henhold til kravene i NS 3420 og utført etter reglene i NS-EN 1610.
  • Prøvemetode LC (en meter vann-søyle) brukes når annet ikke er avtalt.

Det vises til VA/Miljø- blad nr. 24-UTA.

Kummer:

  • Nedstigningskummer og minikummer for spillvanns- og overvannssystemer skal tetthetsprøves sammen med ledningen.
  • En ny VA-kum skal tilfredsstille kravene til tetthet angitt i NS 3420 og dennes henvisning til NS-EN 1610.

Det vises til VA/Miljø- blad nr. 63 -UT.

Høydebasseng:

  • Høydebasseng skal desinfiseres iht. VA/Miljø- blad nr. 73.

RØYK- ELLER FARGETESTING

I alle utbyggingsområder skal spillvannsnettet røyk- eller farge-testes før overtakelse finner sted. Dette for å avdekke eventuelle feilkoblinger.

RØRINSPEKSJON / TV-KONTROLL

Rørinspeksjon skal utføres ved kontroll av nyanlegg for å sikre at ledningene som overtas til drift har tilfredsstillende kvalitet. Byggeleder skal se gjennom filmene før de leveres til Bodø kommune. Rørinspeksjon benyttes også som forebyggende tilsyn. Rørinspeksjon med videoopptak av avløpsledninger skal utføres og rapporteres i henhold til NORVAR-rapport nr. 145 - 2006 Inspeksjons-mal for avløpssystemer. Den som utfører rørinspeksjon skal ha operatørbevis fra RIN/NORVAR.

Det vises til VA/Miljø- blad nr. 51-UTA; Rørinspeksjon med videokamera av avløpsledninger.